Hvorfor ikke McDonalds serverer pizza lenger? Fordi det er ikke hva de gjør best. Hvis du har en vinnende formel hvorfor ville du gjøre noe med den? Det er hva jeg må spørre John Grisham. Mannen som brakte oss slike utrolige juridiske historier som The Firm, The Partner, og min personlige favoritt, The Runaway Jury, endret sin vinnende formel i hans siste par tilbud en dwindling sti av det pleide å være.
Grisham hadde på grunn av å bringe ut en ny bok like før jul eller like før min bursdag så det var enkelt for mine døtre å vite hva jeg skal få meg. Vi feire på julaften, noe som medførte at Christmas morgenen mens alle andre sover sent, jeg var opp tidlig med en kopp fersk kaffe i hånden og krøllet opp på sofaen med sin nyeste Roman. Jeg var fullstendig klar over at så mye som jeg ønsket å åpne boken og begynne å sluke det som mente det ville være over raskere også. Det var en intern konflikt som jeg har slitt med hver gang.
Jeg vil gjerne ha det ferdig ved Boxing Day som jeg kunne tenke på noe som garantert min oppmerksomhet enn den virkelige page-turner foran meg. Jeg elsket å gå seg vill i rikdom av tegn og det uunngåelige moralsk dilemmaet hver ville ha til å møte et sted underveis. Plott vendinger må ofte jeg lurer på hvordan han kunne muligens bringe det til en troverdig ennå tilfredsstillende konklusjon, men han gjorde alltid, og ofte det ville være bittersweet. Han hadde den perfekte formelen for juridiske romanen og det servert ham godt i mange år. Jeg la merke til om gangen The brødre kom ut at det ikke var like sterk som de andre, men jeg var villig til å overse at det å være avid fan jeg var. Men når han begynte å skrive personlige refleksjoner som blekerne og The malt House jeg endelig inntatt min skuffelse. Å være lojale til slutten skjønt, jeg har kjøpt hver bok som han gir håper utover making sense at det vil være den som vil forløse ham. Så langt har ingen.
Hans siste forsøk kommer i form av uskyldig mann, som er den sanne historien om Ron Williamson en mann feilaktig dømt for drap i 1987 og sendt til døden rad. Han ble til slutt tømt med DNA-bevis, men det tok noe sånt tjue år av hans familie crusading for sin frihet å se det skje. Jeg fikk denne boka til jul i år, og som vanlig ikke kunne vente med å komme i gang lese selv om jeg visste det var et ytterligere avvik fra hans vinnende måte å skrive. Kunne dette være boken som satt ham tilbake opp på en pedestal for meg? Nei, dessverre.
Jeg har en venn som gir noen bok hun leser 100 sider-testen. Hvis ved som langt inn i boken ikke er hun finner noe ufattelig om det hun turfs det og beveger seg. Min oppfatning av lojalitet (og det faktum at jeg vet mine døtre som ga det til meg ber deg hvis jeg er ferdig med det) tvinger meg til å fortsette selv om jeg har lidd gjennom 131 sider av pinefull detaljer. Han var så opptatt av å få hver faktum som er rett, at historien tok en langt andre sannheten og boken er egentlig bare en transkripsjon av hendelser. Jeg hater å høres så tøffe som jeg vet vi snakker om en sann urettferdighet at Williamson LED og jeg trenger ikke bety å ta bort fra, men det er et sted for bøker som dette, og det er ikke fra hånd til John Grisham.
No comments:
Post a Comment